Arabisk

Arabisk er et av De Forente Nasjoners (FN) seks offisielle språk ved siden av engelsk, fransk, spansk, russisk og kinesisk. Arabisk er et såkalt Lingua Franca og snakkes i dag av 300 millioner innbyggere (morsmål). Arabisk er et religiøst fellesspråk for rundt 1,3 milliarder mennesker.

Norge og arabiskspråklige stater har samarbeidet på ulike måter. Inspirasjon og samarbeid har gått begge veier på områder som kunst og kultur, olje- og gassøkonomi samt diplomati.

Innenfor realfag finner vi mange ord som begynner med prefikset al- (eller el-) som opprinnelig er arabiske. For eksempel: eliksir (el-iksir), algebra (aljabr), almanakk (al-manakh) og alkalisk (al-qili). Mange arabiske ord omgir deg i hverdagen uten at du vet at de opprinnelig er arabiske. Ordet sofa kommer fra al-sofa og divan er fra diwan.

Arabisk hører til den semittiske språkgruppen og er beslektet med hebraisk, arameisk og etiopisk. Det arabiske alfabetet skrives fra høyre til venstre og består av 28 bokstaver. Det arabiske alfabetet har ikke «store» og «små» varianter av hver bokstav (Aa, Bb). Til gjengjeld opptrer bokstavene i opptil fire ulike former avhengig av om de befinner seg i begynnelsen, i midten eller på slutten av et ord, eller om de står helt fritt. Det arabiske alfabetet brukes også, med noen få endringer, til å skrive helt andre språk, f.eks. persisk (farsi) og urdu.

I arabisk er det veldig stor forskjell på skriftlig og muntlig språk. På den ene siden har man arabisk som talemål/dialekt, og på den andre siden har man arabisk som skriftspråk. Fush er et standardisert og formelt skriftspråk som gjerne kalles for moderne standard arabisk (MSA) i vestliges lærebøker. Ingen arabere snakker standardarabisk med hverandre til daglig. Til det bruker man dialektspråk. Likheten mellom de forskjellige arabiske dialektene kan delvis minne om likhetene mellom de skandinaviske språkene.  En egypter, tunisier, kuwaiter iraker og en syrer kan konversere med hverandre.

(Kilde: Fremmedspråksenteret)

lagt til handlevogn